Waksvik Skule
Les mer om Skule Waksvik i Pressen:
Hamsun statuen ingen ville ha
Som skapt for Skules skulpturer
Tørste grisunger avløses
|
«Vårherres argeste konkurrent» er Skule Waksvik ofte blitt kalt. Over hele Norge står det dyr i bronse og i stein med Skules signatur på. Vel har han gjestet i andre roller innen sitt fag i løpet av de rundt 45 årene som er gått etter at han gjorde seg ferdig på Akademiet. Han har modellert slående portretter, formet yppige kvinner og han har til og med skapt abstrakte skulpturer. Men bestandig har han vendt tilbake til sine firbeinte, flyvende og svømmende venner. Skule har laget flere skulpturer av dyr enn noen annen norsk kunstner - flest forskjellige dyr også. Kanskje vi nordmenn har et nærmere forhold til dyr enn folk flest? Nedstammer gjør jo de fleste av oss fra små bønder som holdt seg med alle slags husdyr, og omkring oss har vi bestandig hatt et vilt og fritt dyreliv av dimensjoner og i et mangfold som bare få andre folkeferd kan oppvise maken til. Ute på tur kan vi møte dem, hjemme holder vi alt fra eksotiske slanger til tamme rever, vi elsker dyrefil-mer og vi blir rasende når vi hører at dyr stelles dårlig med. |
"An-Margritt" |
Det at vi er dyrene så nær i vår norske hverdag, måtte selvfølgelig avspeile seg i våre billedkunstneres motivvalg opp igjennom tidene. I så måte er Skules skulptur- verden heilnorsk samtidig som den er klassisk. Den er forankret i en moderne, klassisk akademisk basert billedhugger-tradisjon med dype røtter tilbake til renessansen og videre bakover til antikken. Et trekk som binder ham til denne tradisjonen er virkelighetsnærheten som gjennomsyrer det han lager. Riktigheten i proporsjoner, i skjelett og muskulatur, de enkelte leddenes riktige stillinger, slik dyrene er frosset fast midt i bevegelsene. Alt stemmer! Bare spør en hedemarksbonde hva han mener om musklene til avlsoksen på Utstillingsplassen på Hamar! Eller hør hva en elgjegerfra Østerdalen mener om beinføringen til elgfamilien som rasker på over gresset foran Skogbruksmuseet!
Slik han fokuserer på dyr, knytter han seg samtidig til en norsk linje, et par tusen års glede over å feste dyrenes former, i stein og i tre, for seg selv og for kommende slekter. Reinen i helleristningen, vikingedraken, løven som ble trykket på skinnfellen fra en skåren treblokk, ja hesten på mangletreet -alle er de i slekt med hverandre, og Skules dyr er i slekt med dem. sine studier av dyrene har han aldri spart seg for å komme dem innpå livet så han kan gjøre sine observasjoner så riktige som mulig. Han har levet med høner i leiligheten på Bøler i Oslo, han har tilbragt uker på reinslakting i Jotunheimen hvor han har skissert avfotografert og målt opp dyrene. I Spania har han sittet med skisse-blokken på tyrefekterarenaen til forståelsen av muskelspillet satt ham i blodet. Og rundt i Europa er det ikke mange dyreparkene han ikke har besøkt.
|
"Dragon anno 1680" |
Hva dyrevennen føler om dyr som drepes og holdes i bur? I korthet at mat må til og at det er mye verre i vårt land hvor oksene ikke ser blå himmel eller grønt gress, langt mindre ei ku, så lenge de lever. Når det gjelder dyreparker, mener han at det pedagogiske og opplysende i dag dekkes vel så bra gjennom dyrefilmer, men at så lenge dyrene stelles pent med og ikke har det for trangt, så kan de til og med ha det bedre der enn i det fri - ingen fiender, nok å spise og drikke. Dessuten er de zoologiske havene en levende genbank f or mang en truet sort. En ting er å skaffe seg førstehånds kunnskaper og danne seg sin egen, subjektive oppfatning av dyrene når man har som mål å gjenskape dem i all deres skjønnhet og med all deres verdighet i behold. Noe annet er å overføre det man har sett og skjønt til bronse eller stein, å f å døde mate- nåler til å ose av det livet man vil fortelle noe om. Du skal ikke snakke lenge med Skule om å forme dyr, før han understreker hva den klassiske akademiutdannelsen med modellering etter levende modeller har betydd for ham akkurat der. Derfor er han også temmelig opprørt over de siste par tiårs billedhuggerutdannelse her i landet. Over problemene med manglende kompetanse som allerede er oppstått, for eksempel når det gjelder portrett-modellering. Selv sender han daglig takknemlige tanker til sine egne lærere. |
|
For egen del har jeg hatt gleden av å vokse opp med en Skule-gås i full størrelse ute på plenen i mine foreldres hage. Blankpolert på ryggen av utallige buksebaker. Realismen i Skules modellerkunst gikk oppfor meg under en hjemme-alene-fest for mange år siden. En venn hadde vært behjelpelig med borddekorasjonen; han hadde lånt en gås på en gård under løfte om en betydelig rolle i en filminnspilling. Under hele middagen lå den midt på bordet og svømte fredelig i en diger kob-ber-kjele og var gjenstand for alles beun- / åring. På en hetter nebbete måte gjorde gåsa det helt klart at hun ikke fant dagens meny særlig tiltalende, men med ett unntak: loffbiter dyppet i hvitvin. Dette var en deilig vårdag, og da gjestene trakk ut i haven etter måltidet, vraltet gåsa etter. Allerede i havedøren fikk den øye på sin artsfrende ute på gresset. Lettere tils j asket av forfriskningeneflakseløp den bort til Sku-les gås som ble overøst med et rikt utvalg av gåselyder - hvilket vi selvfølgelig tolket som rapport fra selskapslivet. De to var uadskillelige resten av kvelden, og det var kun mot høylytte protester den lot seg frakte tilbake til gåsefarmen. |
"Husmannskjerring" |
UTDANNELSE:
1947 Kunstskolen i Trondheim
1947 Académie de la Grande Chaumiére,
Paris, under Leopold Kretz
1947-49 Kunstakademiet, Oslo, under Per
Palle Storm
VIKTIGE SEPARATUTSTILLINGER, ET UTVALG:
2007 Vigeland-museet, Oslo
2007 Galleri Kjeldaas, Oslo
2005 Galleri Dobag, Kristiansund
2005 Galleri Elsa, Namsos
2003 Galleri Oksen, Porsgrunn
2001 Galleri Ismene, Trondheim
2000 Skansegården, Kongsvinger
1993 Galleri Roenland, Jevnaker
1993 Kunstnerforbundet, Oslo
1992 Odals Verk, Sør-Odal
1989 Galleri 1814, Eidsvoll
1987 Galleri 1814, Eidsvoll
1984 Stavanger Kunstforening
1978 Kunstnerforbundet, Oslo
1978 Trondheim Kunstforening
1964 Bergens Kunstforening
1962 Trondheim Kunstforening
1961 Kunstnerforbundet/Oslo
1956 Unge Kunstneres Samfund, Oslo
1948 Trondheim Kunstforening
VIKTIGE KOLLEKTIVUTSTILLINGER, ET UTVALG:
1972 Norsk Skulptur, Nordjyllands Museum
1970-71 10 norske, vandreutstilling. Polen,
Budapest, Antwerpen, Manchester, Liverpool
1966 Nordisk kunst, Håsselby Slott
1963 Nordisk Utst./ Helsinki og Jyåskylå
1961 Paris
1959 Biennale, Sao Paulo
1959 Jerusalem
1958 Norsk Nutidskonst, vandreutst., Sverige
1957 Nordisk Utstilling, Gøteborg
1956 Norsk Nutidskonst, Helsinki
1955 Arte Nordica Contemporanea, Roma
1950-51: Ung norsk konst, Stockholm, senere vandreutst.
Statens Høstutstilling, ca. 25 ganger siden 1948
OFFENTLIGE ARBEIDER, ET UTVALG:
1990 Bjørn, Norsk Skogbruksmuseum, Elverum
1990 Tre orrhaner, Hamar
1989-89 Elgkalv, Singapore/Newcastle og Milano
1989 Solpiken, fonteneskulptur, Elverum
1988 Petter Dass, Sandnessjøen
1984 Minnesmerke over den illegale presse, Solli Plass, Oslo
1984 Sommernatt i Nordfjord, ridende kvinne, Elverum
1982 Gruppe med fire elger. Norsk Skog- bruksmuseum, Elverum
1982 Fjordhingst, Nordfjordeid
1980 Avlsoksen, Utstillingsplassen, Hamar
1980 Ung Afrikaner, elefant, ved Sundt, Trondheim og Abidjan, Elfenbenskysten
1980 Elgokse, Voksen Skog, Oslo
1980 Vannpost med hane og gjess, Ullern Gård, Oslo
1979 Småbruksidyll, dyregruppe, Haga Jordbruksskole, Mysen
1979 Grisepurke med unger. Utstillingsplassen, Hamar
1979 Rådyr, gruppe, Årnes, Nes kommune
1974 Gutt og fole/ Kopperud/ Gjøvik og Gjerrebogen
1973 Arbeidshesten, Utstillingsplassen, Hamar
1973 Skrikende gås, Haugesund
1973 Gås/NRK/Oslo
1972 Dansende traner, fonteneanlegg, Triangelparken, Elverum
1971 By musikanter, Vestli, Oslo
1971 Lekende sjøløver, fonteneanlegg, Haugesund
1970 Løpende elg. Borgen, Asker kommune
1970 Elg/Namsos
1970 Fugl Phoenix, Nobø Fabrikker, Trondheim
1970 Nise, fonteneanlegg, Kristiansund
1970 Glassblåseren, Kauffeldtgården, Gjøvik
1969 Metamorfose, Statens Meieriskole, Trondheim
1968 Kalv/ Refsnes/ Moss kommune
1967 Husdyrgruppe, Norges Landbrukshøyskole, Ås
1966 Reinsbukk, Malmplassen, Røros
1966 Reinsbukk, Vadsø Rådhus
1966 Reinsbukk, Øvre Ullern Terrasse, Oslo
1965 Høna som skulle til Dovrefjell/
Nadderud/ Bærum kommune
1960 Relieff/Rikstrygdeverket/Oslo
1958 Sjøløve, Veitvet Senter, Oslo
1957 Sjøløve, utenfor Nasjonalgalleriet
1955 Hønsefontene, Stortorvet, Oslo
REPRESENTERT I:
Nasjonalgalleriet
Trøndelag Kunstgalleri
Bergen Billedgalleri
Haugesund Billedgalleri
Drammens Kunstforening
Lillehammer Bys Malerisamling
Norsk Skogbruksmuseum
Riksgalleriet
Oslo Kommunale Kunstsamlinger
Norges Bank
Moltzaus Samling
INNKJØPT AV BL.A.:
A/S Selvaagbygg
OBOS
Kunstforeningene i Gjøvik, Kristiansund,
Molde og Ålesund.
