Litt om de mest brukte grafikk teknikkene
Hva er Norske Grafikeres definisjon på originalgrafikk?
"Kunstgrafikk er bilder som i helt eller i vesentlig grad er fremstilt ved hjelp av et trykkmateriale som med kunstnerisk hensikt er utformet eller arrangert av kunstneren.
Trykkmaterialet skal det ikke være overført en gjengivelse av en så vesentlig del av et ferdig kunstverk at resultatet i overveiende grad fremstår likt et allerede eksisterende kunstverk.
Som et ledd i den totale kunstgrafiske prosessen kan også en indirekte trykkmetode brukes."
Akvatint
Akvatinta, en grafisk dyptrykksteknikk som gir fint graderte valørforskjeller.
Trykkplaten bestrøs med harpikskorn, som deretter smeltes fast til platen.
Når platen legges i syrebad, vil områdene som er dekket av harpikskorn ikke bli etset, og i det ferdige trykk vil det fremstå som små flekker i papirets fargetone.
Valørene oppnås ved at platen etses i flere omganger.
Ferdig etsede partier beskyttes etterhvert med dekkferniss.
Valørdybden bestemmes av harpikskornenes størrelse og tetthet, samt etsingens varighet.
Først brukt som reproduksjonsteknikk for laveringer i Frankrike i andre halvdel av 1700-tallet (beskrives første gang av Jean-Baptiste le Prince: Découverte du procédé de gravure au lavis, 1780), først kunstnerisk utnyttet av Francisco Goya i serien Los Capriccios fra 1790-årene
D.G.A digital graphic artwork.
Et arbeide fremstillt digitalt.
Her kan gamle og nye arbeider reproduseres å fremstilles med opptil 10.000,- forskjellige fargenyanser.
Ote bruker kunstnere forskjellig teknikker, mens andre lager bare digital kunst.
D.G.A har blitt mere brukt de 10 siste årene ettersom teknikken har blit mere akseptert.
Den yngre generasjon tar den mer og mer i bruk.
Koldnålsradering
Her brukes ofte en spiss nål til at inrisse et motiv i en trykplate uten at platen etses.
Linjene blir risset inn i en kobberplate.
Nålen pløyer metallet opp som en liten plogfure og etterlater rader på hver side av linjen.
Det som kjennetegner koldnålsraderinger er de myke, nesten lodne linjene.
Koldnåslradering er en meget krevende teknikk.
Linoleumssnitt
Linoleumstrykk er også betegnelse for selve avtrykket, det vil si det grafiske bladet eller bildet Trykkplaten består av et stykke linoleum der en skjærer vekk det som ikke skal farges og gjengis på det ferdige trykket. Den myke lineoleumsplaten tåler maksimalt 30-50 avtrykk. En kan bruke flere farger, men motiver i svart-hvitt er vanligst.
Litografi
Teknikken bygger på at vann og fett frastøtter hverandre.
Man bruker en planslipt kalkstein. (I de senere år har man også brukt spesielt preparerte sinkplater).
Kunstneren tegner på steinen med en fettholig tusj og går deretter over den med en blanding av salpetersyre og gummi arabicum.
Når man så fukter steinen med en våt svamp, vil den suge til seg vann på alle partier som ikke er beskyttet av fettet i tusjen.
Farven valses på steinen, fester seg bare på de fete områdene og altså ikke der det er vått.
Et papir legges over og begge deler føres under stort trykk gjennom en presse
Mezzotint
Uttrykket betegner en grafisk prosess for gjengivelse av fargetoner og dessuten et trykk som lages ved hjelp av denne metoden.
Mezzotint ble utviklet på 1600-tallet og ble mye brukt som trykkeprosess for reproduksjon, særlig i England, frem til midten på 1800-tallet.
En kobber eller stålplate blir først gjort ru med et spesielt graverjern slik at metallet holder på sverten og avtrykket får en myk mørk nyanse.
Mønsteret tegnes så ved å polere den ru overflaten slik at den holder på mindre sverte - eller overhode ingen sverte i høylyspartiene.
Detaljer kan fremheves ved å gravere eller etse i en "blandet mezzotint"
Monotrykk
Mono betyr ein.
Monotrykk betyr at du får berre eit eksemplar av bildet.
Dekk arbeidsplassen med aviser.
Ta farge på glassplata og rull den jamnt utover.
Når heile plata er dekt av farge kan du teikne eit motiv i malinga.
Bruk fingrane eller skaftet på ein pensel.
Legg papiret over glassplata og gni på baksida av papiret. Løft papiret a
En meget gammel trykke metode, arkologer har sporet den tilbake til førhistorisk tid.
Den har blitt oppdaget på forskjellige steder som Egypt, Kina og Japan.
Amerikanerne tok den først i bruk kommeriselt, den ble tatt i bruk i kunsten rundt 1960.
Tegningen overføres på silken, og visse partier utspares, mens resten av duken dekkes av lakk eller lim.
Herved oppnås en sjablon, og gjennom denne strykes trykkfargen med en rakel og avsettes på papir, tre eller tekstil.
På papiret vil fargen i alminnelighet være helt dekkende. Man må ha én silkeramme for hver farge.
Ved å bruke en lysømfintlig emulsjonsfilm i rammen kan et fotografi overføres til sjablongen og trykkes som silketrykk.
Andy Warhol var en av de som brukte trykkemetoden, han brukte den på bildene, bl.a. av Marilyn Monroe
er den vanligste formen for kjemisk bearbeidelse av metallplaten (sink eller kobber). Denne dekkes først med en syrefast etsegrunn av voks, harpiks og asvalt. Tegningen ripes ned i etsegrunnen slik at metallet blir blotlagt, hvoretter platen legges i syrebad og linje etses inn i den. Ved å variere etsetiden får man sterkere eller svakere linjer i det ferdige trykket
- Man tar en idé og en sink eller kobberplate
- Dekker den med et lag voks (syremotstandig etsegrunn)
- Der hvor man skraper blir platen udekket, der bare vil syren etse.
- Så legger vi platen i et syrebad.
- Etter må platen vaskes med terpentin.
- Tar man sverk, gnir den utover og “slår av” med glatt papir.
- Platen legges på pressen, fuktig papir legges oppå.
- Så kjøres det gjennom – sverten (strekene) blir overført
Tresnitt
Trykkmetode basert på relieff som oppsto i Kina og som hadde vid utbredelse i Europa på 1400-tallet.
Tresnitt-metoden hadde en storhetstid som kunstform og reproduksjonsteknikki middelalderen og tidlig moderne tid i Europa, det vil si fra 1400-talletl den industrielle revolusjonen.
Teknikken ble særlig brukt for å lage illustrasjoner i bøker og ettbladstrykk.
Tresnitt som moderne kunstuttrykk ble vanlig tidlig på 1900-tallet.
Mot slutten av 1800-tallet ble tresnittets grove, djerve preg utnyttet av kunstnere som Gauguin og Munch, som utnyttet årringene og strukturen i treverket.
Xylografi, trestikk, en høytrykkteknikk hvor det skjæres fordypninger med en stikkel i en plate av endeved
Teknikken ble oppfunnet aThomas Bewck omkring 1750. Den ble etter hvert den foretrukne metoden for gjengivelse av illustrasjoner i bøker og andre trykksaker.
Xylografen skjærer ut motivet med såkalte stikler som også brukes ved Kobberstikk.
Ved større arbeider limes flere stykker endeved sammen. Xylografiet, det vil si et xylografisk trykk, tåler langt større opplag enn tresnittet fordi det brukes hard og trykkbestandig endeved.
