Parr Eldar
På Oslo-restauranten Oro sitter Eldar. Lett henslengt i en sofa med kaffekoppen på bordet og et av sine vakre poetiske bilder av mennesker i bevegelse på veggen bak. Men er en av Oslo-fiffens vanningshull de naturlige omgivelser for en ung maler fra Hellesylt innerst i Storfjorden?
- Da kokken Terje Ness skulle åpne dette stedet her for en tre, fire år siden, kjøpte han et par av bildene mine - som henger på veggene her. Interiørarkitekten Helene Hennie og jeg har samarbeidet flere ganger
- også her. Alle fargene som er brukt på vegger og i interiør her er faktisk avstemt med fargene i disse to bildene - lyder forklaringen fra Parr på hvorfor nettopp Oro ble valgt.
| Parr begynte sin karriere som treskjærer - som sin far. Men det var maler han ville bli. - Treskjæringen kom lett for meg, forteller han. Da jeg begynte å male, var dette en helt ny opplevelse - et helt nytt medium og en helt annen måte å tenke på. Dette var en stor utfordring, og malingen kom ikke nødvendigvis så lett for meg, sier han. Han fant seg fort til rette i Oslos figurative kunstnermiljø. - Jeg var tilknyttet Nerdrumskolen, men har aldri vært elev hos Nerdrum. Selv om jeg har hatt en romantisk skolering som maler, og mine bilder både tematisk og stilistisk har tilknytning til dette miljøet, har jeg uttrykksmessig beveget meg langt fra deres uttrykk, forklarer han. At Eldar Parr har beveget seg langt bort fra Nedrumskolens golde mørke er lett å se. Selv om man kan ane anstrøk av inspirasjon fra dette miljøet i enkelte elementer i figurenehans, fremstår bildene som lyse og luftige. |
"Møtested" |
Ganske interessant dette - å se den individuelle utviklingen i en ung og særdeles begavet kunstner. Parr har gjennomgått en metamorfose fra de tre nerdrumske søstrene som er barokkinspirerte og brune (som så mange av Nerdrumelevenes bilder) til vandrerne fra de siste par årene - som er lyse, åpne og innbyr til historiefortelling. Man begynner alltid med å etterligne andre - deretter skaper man sitt eget uttrykk, l denne prosessen knytter man sine egne preferanser og skaper sitt eget genuine formspråk, forklarer han.
- Jeg har drevet med ett prosjekt siden 1995, forklarer Parr. Det er gjentagelse av former og repetisjon av figurer. Figurene hans utfører aldri noen konkrete handlinger, de er mer en tilstand, men de er alltid i bevegelse mot et eller annet. Bildet av de tre søstrene er faktisk en og samme modell malt i litt forskjellige vinkler og med litt forskjellige bevegelser. Dette var det første bildet der han brukte gjentagelse av samme motiv bevisst.
- Vandrerne, som jeg har brukt i flere av både bildene og litografiene mine, symboliserer menneskets kollektivitet. At vi gjør det samme, men på forskjellig måte. Han vil gjerne at vi skal se alle de forskjellige aspektene ved menneskene "på en gang og hele tiden" - som han selv uttrykker det.
- Jeg kjenner meg i slekt med livsfølelsen hos forfatteren Jon Fosse. Han beskriver litterært noe av det jeg forsøker å si i mine bilder: Poesien, den suggestive gjentagelsen, mennesker i en tilstand, sier Parr ettertenksomt.
Og bildene hans uttrykker nettopp noe av dette. Perfekte, realistiske mennesker i et drømmende, til tider uvirkelig landskap. Dette er bilder man kan lese mange historier inn i. Mennesket vil alltid søke en tidvis frihet, men av natur er vi flokkdyr og i bunn og grunn uselvstendige. Vi trekker sammen, men frigjør oss. Det poetiske billedspråket ligger nettopp i landskaper som er både realistisk og surrealistisk på en gang. En beskrivelse av både det ytre og det indre landskapet i og rundt oss mennesker.
- Vi mennesker synes kanskje ikke alltid vi har det så greit og flott rundt oss til daglig. Kall gjerne bildene mine en flukt inn i noe annet. De landskapene mine mennesker befinner seg i, er kanskje en forskjønnelse av de stedene vi i drømme dras mot når vi har behov for å skjerme oss mot det grusomhetens teater som katastrofenyheter og avisoppslag tvinger på oss i dagliglivet. Terroraksjonene i New York 11. september 2001 gjorde noe med de aller fleste av oss. Det som har slått meg som det sterkeste og det som har gjort mest inntrykk er samholdet som oppstod, både i New York og internasjonalt. l nødens stund trenger vi mennesker hverandre - og vi søker mot hverandre. Det er dette jeg vil formidle - nemlig at mennesket som kollektivt vesen finner støtte og trygghet i hverandre, samtidig som vi ønsker å bevare vår egen selvstendighet, forklarer Eldar Parr, og legger til at det er den enkelte som ser bildet som må legge sine egne referanser og opplevelser til grunn når de tolker bildene hans.
|
"Møtested" |
- Det er viktig å fornye seg, men det er også noe av det vanskeligste og på sett og vis farligste prosjektet man gir seg i kast med som kunstner, sier Parr og fortsetter. - Det er ganske få kunstnere som virkelig har fikset det, og som virkelig har tatt fornyelsen på alvor. Og det er vanskelig, men jeg stiller meg alltid spørsmålet - hvordan har dette bildet beveget seg videre fra det forrige jeg malte - hva er nytt hva er annerledes, og ikke minst hvor går veien videre. Eldar Parr maler ikke mange bilder i året. Produksjonen er bare åtte til ti malerier. Men så er de store da, og bildene hans forsvinner ut og blir solgt -nesten før malingen har tørket, l tillegg har han en ganske omfattende grafikk-produskjon. - Jeg har nylig hatt en retrospektiv utstilling på Ørsta. Merkelig å se igjen bilder som ble solgt for mange år siden. Det er et par av dem jeg angrer på at jeg har solgt...man blir aldri helt ferdig med et bilde, i alle fall ikke tematisk. Det er virkelig energioppladende å ha slike utstillinger. Man får på mange måter en oppsummering av seg selv. For meg er det viktig å være søkende og fornyende. |
- Enten har du et godt bidrag til malerkunsten eller så har du det ikke. Et bilde er faktisk enten godt eller dårlig malt - så enkelt er det, sier Parr når samtalen dreier over på kunstdiskusjoner og kritikk.
Kunstsnobbismen har han ikke mye til overs for -og er lett oppgitt over de diskusjonene vi har her på berget. - Pavens skjegg kan diskuteres spaltekilometer opp og ned av de såkalte forstå-seg-på-erne her i landet, men de diskusjonene vi har her ville knapt skapt notiser i for eksempel London eller New York. Det er ikke slik at et figurativt bilde er bedre eller dårligere enn et non-figurativt. Parr blåser en lang marsj i båser og hva fiffen liker i dag. Han maler det han selv vil - og definerer seg selv som "figurativ uten romantikk".
- l romantikken er det store fremtredende figurer eller realistiske landskaper som fyller hele flaten. Hos meg er det heller slik at figurene er underlagt det landskapet de befinner seg i. Det har gitt meg muligheten til å spille på flere strenger.
Løp og kjøp - sier jeg. Gutten er rett og slett utrolig begavet....
Utdannelse:
Hospitant ved SHKS Oslo 1988-91.
(mod. 1)
Privat lære hos billedhugger og maler
Oddmund Raudberget (1991-92)
Har tidligere arbeidet med treskurd,
kunsthåndverk og utsmykningsarbeid
Noen utvalgte utstillinger:
2008 Separatutstilling, «Fire Bilder», Galleri Espen Eiborg Oslo
2004 Separatutstilling, «Horisonter» Galleri Ramfjord, Oslo
2002 Retrospektiv utstilling, Åsentunet, Sunnmørsutstillingen
1998 Grafikk og oljemalerier, Storgt 51, Oslo Separatutstilling
1997 V-17 oljemalerier Oslo
1997 Galleri K-27 oljemalerier Ålesund
1996 Figurative kunstnere, Blomquist kunsthandel, Oslo Kollektivutstilling
1996 «Unge romantikere», Skien
1991 «Subjekter», Galleri Bellman, Oslo,
1991 maleri Novemberutstillingen, Drammen Kunstforening
1991 Maleri, Kulltegninger Separatustilling, Galleri Solbakken
1991 Stranda, maleri
