Eikaas Ludvig
Et lite tv intervju
Leiv Solberg besøker Ludvig Eikaas i hans atelier på Skøyen i Oslo. De samtaler om interessen for folkemusikk.
Radio intervju med Ludvig Eikaas
Om håndskrift om blyantens betydning
Om sin påkledning
Om å lage bilder
Ludvig i Pressen
Han var like stor som Edvard Munch og Nikolai Astrup
Kunstneren Ludvig Eikaas er død
Ludvig Eikaas i full rulle
|
«Jeg», en nordmann Det hender fra tid til annen at et bilde skaper sterke reaksjoner med sitt provoserende, politiske innhold. Picasso’s «Guernica» er det mest markante eksempel i moderne kunst. Her hjemme husker vi de voldsomme bølger som Per Kleivas gripende Vietnam-bilde utløste. Når en Picasso i den store målestokk - eller en Per Kleiva i en mindre målestokk - vekker slike reaksjoner med et bilde, er det ikke bare fordi budskapet er politisk. Det er fordi det er god kunst. Kunst blir ikke god kunst bare ved å være politisk. I Ludvig Eikaas har vi et eksempel på et beslektet, men samtidig annerledes fenomen. Eikaas’kunst er ikke politisk i den forstand Picasso eller Kleiva kunne bli det. Men likevel har han med ett eneste bilde provosert sterke reaksjoner. Det er naturligvis «Jeg» man tenker på. Ludvig Eikaas har en såre enkel forklaring på hvorfor han laget «Jeg»: - Som barn i skolen bygget jeg opp en irritasjon over at jeg i skjønnskrift ikke fikk begynne en setning med «Jeg» eller «Eg». Men det er klart at «Jeg» er noe mye mer. Selv mener jeg at det virker kalligrafisk og poetisk. Det er et nakent bilde - et bilde i seg selv. Das Bild an Sich, ville tyskerne si. |
"Tidt eg minnest" |
|
"Jeg" |
Det er kanskje denne nakenhet, men samtidig utstråling som gir «Jeg» en nesten magisk effekt. Etter at «Jeg» ble stilt ut første gang - senere er det kommet forskjellige versjoner også av dette bildet - var det mange som spurte om dette virkelig kunne være kunst. Selv enkelte kunstanmeldere hadde vanskeligheter med å akseptere «Jeg» som fullverdig kunst. Ingegjerd Dillan ga et godt svar på spørsmålet om «Jeg» er kunst: «Hvis du opplever noe ved det, så er det kunst for deg. Hvis ikke er spørsmålet uvesentlig. Et verk eksisterer i filosofisk forstand ikke som kunst generelt, det eksisterer bare som kunst i forhold til hvert enkelt menneskes opplevelse av det.» Da «Jeg» ble stilt ut i våre to naboland, opplevet man et skarpt skille mellom svenske og danske kunstanmelderes reaksjoner. |
Kan det ha med svenskenes og danskenes ulike forhold til humor og særlig selvironi å gjøre?
Danskene karakteriserte «Jeg» som et høydepunkt i Ludvig Eikaas´kunstneriske nerve og humor, mens svenskene skrev at bildet var et eksempel på at den formelle interesse leder til en innholdsløs jeg-sentrering. Jag, en norrmann, skrev Clas Brunius i Expressen, lett hånlig.
I norske avisspalter utløste «Jeg» en liten, men heftig debatt. I Dagbladet var det en herre som mente at «Jeg» var et påfunn som aldri skulle ha funnet veien til veggene i Kunstnernes Hus.
«Sett at Dagbladets fotografi av maleriet, og før det kom på veggen i Kunstnernes Hus var forelagt leserne med spørsmål om hva det skulle forestille? Ville ikke da nesten alle gjette på at det var en skrivetavle hvor et barn hadde laget horisontale skrivebordslinjer og skrevet et stort «Jeg» med barnslig skrift?»
Dette var før Osloavisene hadde fått sine innringningstelefoner, så det ble aldri noen «folkeavstemning» om «Jeg». Men flere leserinnlegg både i Dagbladet og andre aviser viste at bildet hadde virket sterkt provoserende på mange.
En innsender skrev:
«Kunsten og kunstnere søker kontakt med oss vanlige mennesker, vil det da ikke være rimelig at kunstnere eller kunstanmeldere forklarer oss KUNSTEN i dette Jeg-bilde?»
Hans-Jacob Brun i Dagbladet ville egentlig ikke ta på seg en slik oppgave:
«Nei, jeg synes ikke det er rimelig at noen forklarer «oss vanlige mennesker» KUNSTEN i Ludvig Eikaas´Jeg-bilde. Kunsten, om den finnes, kan ikke forklares.»
Men Brun gjør nu likevel et forsøk på å forklare «Jeg»:
«Vi søker et bilde og hva finner vi? En kunstner som sier «Jeg» og mener sitt eget, mens vi bare kan forstå vårt eget tilsvarende ord: «Jeg». Her som tegn på et notepapir, som jetstriper gjennom stratosfæriske lag, som barnekludder på et plankegjerde, som oljemaling på lerret.
Utdannelse:
SHKS 1942- 46
Kunstakademiet 1946- 48
Kunstakademiet københavn 1948
Professor ved Statens Kunstakademi 1970 - 1989
Representert i:
Nasjonalgalleriet i Oslo
Riksgalleriet
Bergen Billedgalleri
Henie-Onstad-sentret
Statens Museum for Kunst i København
Brooklyn Museum of Art New York
Uffizi-museet i Firenze
Det Amerikanske Wind Symphony Orchestras permanente samling
I en rekke private samlinger i inn- og utlandet
Separatutstillinger:
1947 Trondhjems kunstforening
1948 Førde, Sunnfjord
1949 Bergens kunstforening
1950 Kunstnerforbundet, sammen med Gunnar S. Gundersen og Gudrun Kougelf
1953 Gallerie Birch
1956 Bergens kunstforning
1957 Galleri Per, Oslo
1957 Savanger kunstforening
1958 Fredrikstad kunstforening
1958 Skien kunstforening
1959 Nasjonalgalleriet, Oslo
1961 Galerie Marya, København
1964 Galleri Haaken
1965 Nasjonalgalleriet, Oslo
1966 Galleri Haaken
1969 Festspillutstiller, Bergen
1970 U.K.S.-Gjest Kunstnernes hus 17 skulpturer
1972 Blomquist
1975 To ustillinger i Bergen "Permanenten og galleri Ett"
1975 Munchmuseet, Oslo1975 Festspillutstiller, Harstad
1975 Trondhjems kunstforening
1976 Grand palais, Paris (invitert sannncn med Synnøve Anker Aurdal)
1977 Galleri Haaken
1978 Galleri Haaken (Gråsonebilde)
1978 Førde Sunnfjord
1979 Repesentert på utstillingen Skandinavisk kuns i
Pittsburgh, mussikbaten "Wind symphonie orchestraI"
1980 Jubileumsutstilling (60 år) Galleri Haaken
Ludvig Eikaas har utført en rekke monumentaelarbeider hvorav her skal nevnes:
1950 Dekorasjon advokat T.E. Wilberg, Fredrikstad
1950 Veggfelt for Cato Tvenge, Oslo
1960-61 Billedteppe for musikkgalleriet Haakonshallen
1970-72 Monumentale arbeider for skipsreder Bjørn Brathen, Oslo
1972 Dekorasjoner Rikshospitalet kapell
1973 Bronseskulptur Veivesnets kontorbygg
1980 Utsmykning for administrasjonsbygget, Longyearbyen, Svalbard
1980 Stor frise Findus nybygg
1956 Internasjonal Grafikklpris, Lugano
Pris for xylograti, Carpi
Deltatt på Biennalen i Sao Paolo og i Rio de Janeiro
Fra 1970, professor Statens Kunstakademi
Representert:
Ved bienaler og utstillinger i
Tokyo
Sao Paulo
Stockholm
Gøteborg
Helsinki
Lugana osv.
I tillegg har han hatt en rekke utsmykkings-oppdrag.
Bøker:
Innenfor sirklene, 1983
Ludvig Eikaas – Tresnitt, katalog, Høvikodden 1990
Litteratur:
P. Arneberg: Streif omkring Ludvig Eikaas, 1968
J. O. Johansen: Ludvig Eikaas, 1981
H. Flor: biografi i NKL, bd. 1, 1982
L. Eikaas: Innenfor sirklene, 1983
Ludvig Eikaas – Tresnitt, katalog med bidrag av P. Hovdenak, Ø. S. Bjerke og J. O. Johansen, Høvikodden 1990
I. Tragethon (red.): Portrett av Jeg, Ludvig Eikaas, utgitt i anledning hans 70-årsdag, 1990
J. O. Johansen: Eikaas og Ibsen,1992
G. Danbolt m.fl.: Eikaas i 80 – festskrift til Ludvig Eikaas sin 80-årsdag, 2000
