Sverre ble elev av Odd Nerdrum allerede i 1993. 1995-99 studerte han ved Statens Kunstakademi; først under Arvid Pettersen, deretter under Jan Valentin Sæther i klassen for figurativt og tradisjonelt maleri da denne ble opprettet i 1996. Bjertnæs' tidlige arbeider var naturlig nok typisk for Nerdrum-skolen: portretter, modellstudier og stilleben, holdt i mørke toner, l akademitiden arbeidet han seg mot en mer fotorealistisk malemåte og dempet fargeholdning, med Vilhelm Hammershøis nakne rom fra forrige århundreskifte som en åpenbar inspirasjonskilde. Da Bjertnæs i 1997 stilte ut en av sine første ungpike akter, beskrev vi det i Morgenbladet som "tilsynelatende så rent og umiddelbart fremstilt at det hele kan virke som om det nærmer seg forenkling. .... Med sin nesten minimalistiske renhet og gjennomførte realisme kommer bildet som en forfriskende avklaring". For kunstneren var det åpenbart et behov å arbeide seg vekk fra de storslagne, gammelmester-lige komposisjoner, som den eldre generasjon av figurative malere gjerne dyrker, med alle de referanser dette innebærer. Fra nå av ble det et ideal å skrelle bort alle overflødige elementer.

"Thea og Oda"

Omslaget kom samtidig med at Bjertnæs begynte å male sine serier bilder av unge piker, l 1997 flyttet han ut til sin venn og kunstnerkollega Unni Askeland i hennes sveitservilla på Kløfta. Her bor også Askelands samboer, den amerikanske musikeren Erik Andersen, og deres fire barn, og Bjertnæs befant seg i et levende kunstnermiljø. Han brukte de tre døtrene som modeller, spesielt Signe (f. 1986), og senere også hennes tvillingbror Henrik. På avgangsutstillingen i 1999 viste Bjertnæs noen av disse bildene, og Lotte Sandberg bemerket omslaget i sin anmeldelse i Aftenposten: "Den tidligere Nerdrum-eleven Sverre Koren Bjertnæs har brutt med den svermeriske tradisjon, og beveger seg innenfor et utfordrende språk med referanser til film og fotografi. Teknisk briljante portretter av ungpiker understreker bruddet i form av signalrøde detaljer og en for øvrig farvedus helhet. Bildene antyder en større fortelling ved å vise enkle, men ladete sekvenser. ... Det oppstår et ubehag ved sammenhengen mellom småpikenes uskyld og malerens blikk. Forøvrig kontekstualiserer Bjertnæs maleriene gjennom en rekke snapshotakti-ge katalogfotografier, der han faktisk setter seg selv inn i et ungt "wannabe"-miljø." 

Disse tendensene kom enda klarere til syne under Bjertnæs' utstilling i Bjarne Melgaards NAF-galleriet i Oslo i 2000. Her viste han flere malerier av barna, l katalogen var det gjengitt foto av huset på Kløfta og fra tenåringenes hverdagsliv -blant annet av jenterommet med plakater av popidoler. Dette var på mange måter en programerklæring. Gjennom kunstnere som Askeland, Melgaard og Anders Eiebakke var Bjertnæs kommet i kontakt med kunstnere med andre idealer enn i det tradisjonelle, figurative miljøet. Med denne utstillingen demonstrerte kunstneren at det figurative maleri var en mulighet på linje med andre, samtidige uttrykksformer, og at det i like stor grad kan aktualiseres.

"Thea"

Vel så viktig var forandringen i motivene - eller snarere kunstnerens holdning til motivene, l begynnelsen hadde Signe og hennes søsken kun vært Bjertnæs' modeller, som poserte for og ble gjengitt gjennom kunstnerens voksne blikk. Nå var deres liv og personer blitt bildenes tematikk. På denne utstillingen viste Bjertnæs bildet med åtte ungpiker, oppstilt side om side i sine tenåringsklær, åpne for beskuelse. Kunstnerens forsøk på å leve seg inn i og gjengi tenåringenes liv ble beskrevet i utstillingskatalogen av Anders Eiebakke: "Det er noe dypt humanistisk over dette omfangsrike bildet. Bjertnæs har glidd inn i en familie og datteren Signes liv og venninnegjeng ute i et' ruralt område. Som deltaker i det daglige livet til tenåringene bygger han opp et tillitsforhold til mennesker som lever dobbeltliv mellom voksen- og barneverdenen. Bjertnæs har tatt på seg oppgaven som tenåringsflokkens bildekronikør, en maler som tar jenter i puberten dønn alvorlig som enkeltindivider." Bjertnæs' skildringer av tenåringenes liv hadde nå antatt form av et overordnet prosjekt.

Tekst: Knut Ljøgodt

Utdanning:
2002 - 2004: Dutch Academy of fine Art Enchede Holland
v/professor Emo Verkerk
95-99 Statens kunstakademi Oslo,
Professor Arvid Pettersen, professor Jan Sæther
93-94 Elev av Odd Nerdrum
89-93 Elev av Tore Bjørn Skjølsvik

Stipender:
Tildelt Anders Jahres Kulturprisvinner;
"Juniorprisvinner" av Håkon Bleken
1999 Blix stipendet
Statens ettårige arbeidsstipend

Utstillinger i utvalg:
2010 Happiness of Henry Darger, Galleri K, Oslo
2010 Obsolete, Gråmølna, Trondheim
2010 Obsolete, VOLTA NY 2010, New York
2010 Sentiments, Galleri K, Oslo
2010 Malerier, Nordnorsk Kunstmuseum
2007 Implosion, Haugar Vestfold Kunstmuseum
2006 Implosion, Galleri K, Oslo
2006 Peripeteia, Møre og Romsdal Kunstforening
2005 Blomqvist kunsthandel AS
2004 Trondheim kunstmuseum
2001 Ideologiska, Nordic Art Bienale, Göteborg
2001 Norske bilder
2001 Galleri, SE
2001 Schpaa, Bergen Kunstforening
2000 Galleri No 5, Bergen Kunstforening
2000 Norsk anarkistisk fraksjon
2000 "Nekrologer", Drammen kunstforening med kunstnere
Unni Askeland og Morten Viskum
2000 Schpaa: i regi av UKS Den frie utstill ingsplass, København
2000 "Nekrologer", Ullensaker kunstforening
1999 Avgangsutstillingen Stenersenmuseet åpning, 29. mai 1999
1999 Galleri Low Atlanta USA, åpning 1. juni 1999
1998 Stockholm Art Fair, Sverige
1998 Festspillene i Harstad
1998 Galleri Ericsson, Oslo
1997 "Død og Melankoli", Kunsthuset Oslo

© CA Galleri 2004